onsdag 6. januar 2010

Sight seeing i Alice Springs !

Dagen var avsatt til sight seeing i Alice Springs. Men så er det slik med planer at de gjelder inntil de endres. Jeg tokk vel egentlig beslutningen om å droppe mye av dagens planer allerede i går kveld da jeg bestemte meg for å bli med på middagen ++. Kjente etter hvert gruppen såpass at jeg viste de ikke hadde tenkt seg å legge seg tidlig. Noen foreslog sågar at vi skulle få med oss soloppgangen !

Det jeg forsøker å si at det ble ikke noen særlig imponerende sight seeing på meg i dag. Jeg valgte å sove lenge. Ta meg en rolig joggetur, rydde litt i en rotete ryggsekk , blogge litt med mer. Så da er det egentlig ikke så veldig mye å fortelle om. For syns skyld kan jeg legge inn et bilde jeg tokk på min lille rundtur av Alice Springs lutherske kirke. En riktig flott sandsteinskirke.



Alice Springs lutherske kirke

I kveld er det en siste avskjedsmiddag her i Alice Springs før jeg reiser til Melbourne i morgen tidlig. Avreise fra hotellet kl 06:30 så det blir ikke noen sen kveld. Slik jeg ser det nå……

Ayer’s Rock, Kata Tjuta og Kings Canyon


Søndag 3.1.2010

Pick up time fra hotellet var kl 05:45. Solen var ved å stå opp og det ville bli en flott og varm dag.




Flott start på dagen !

Vi hentet folk fra diverse hoteller før det bar mot Ayer’s Rock (Uluru). Rundturen ga anledning til å se en del av Alice Springs. I motsetning til hva jeg hadde ventet var AS en flott, ren og strukturert by.

0mrådet har et stort antall kunstgallerier med kunst utført av aborginal eller Anangu som de kaller seg selv. Håper jeg får tid til å se noe av denne flotte byen når vi er tilbake.

Aborginals kan spores 60.000 år tilbake i tiden. Det antas dog at de har vært her mye lengre men en forholder seg til de faktiske funn. De har 300 ”contries” og snakker over 700 forskjellige dialekter.

Etter å ha hentet alle fra diverse hoteller går turen mot Uluru-Kata Tjuta National park. Det er en kjøretur på 445 km på en forholdsvis ny vei på 3000 km til Darwin. Strekningen er helt rett og det finnes bare 2 veikryss på strekningen. Søvndyssende for vår sjafør og guide !



Nok så rett ut !

Den lange turen medfører selvsagt at vi gjør noen stopp langs ruten. Benstrekk og toalettbesøk er helt nødvendig. Første stopp er på en Camel Farm ved Stuarts Well 90 km sør for Alice Springs hvor det er anledning til å ri på kameler. Jeg skal selvsagt få med meg det :



Da er jeg klar for kamelridning !



Går dette bra tro ?


Her går det over i galopp..

Opprinnelig fantes det ikke kameler i Australia. De første kameler ble skipet hit i 1840. Ut av 14 kameler overlevde 5 turen . Kameler var ideelle transportdyr fremfor heste som frem til da ble brukt . Kameler har som kjent en evne til å lagre vann for en lang periode mens heste stadig må ha påfyll. Det er selvsagt langt mellom vannhullene her hvilket gjør hestebruken vanskelig. For øvrig drikker kameler 100 l vann på 10 minutter.

I dag er det over 1 million kameler i Australia. Ettersom de spiser betydelige dele av den viktige vegetasjonen i ørkenen som må til for å feste sandet, så har myndighetene besluttet å redusere bestanden med 6.000 dyr i året. For 6 uker siden gikk tørste kameler til angrep på en landsby for å få dekket sitt vannbehov. De har en luktsans for vann som gjør de i stand til å sanse selv en vannkrann.

Turen gjennom ørkenen viser en grønn vegetasjon som jeg egentlig ikke hadde ventet . Området kaldes en ørken (desert) men det er ikke helt korrekt. Kravet til at en kan benevne et område for ørken er at det har mindre enn 80 millimeter regn i året. Området vi kommer igjennom og til har en nedbør på 2-300 millimeter og kommer dermed ikke under kravet til å kunne kalles en ørken.



Ganske grønt i området


På vår ferd mot Ayer’s Rock passert vi Mt Conner som sammen med Ayer’s Rock og Kata Tjuta utgjør de 3 kjente steinformasjoner . Mt Conner er 3 gange så stor som Ayer’s Rock og 10 meter høyere. På vår tur var det dessverre ikke langt inn en tur til Mt. Conner. Mt Conner er en over 700 millioner år gammel sandsten. Men selv på avstand var den imponerende:



Mt Conner

Etter 5 timers kjøretur var vi fremme ved Ayer’s Rock Resort hvor vi camper for natten. Det er da opp til hver enkelt om en vil bo i et av teltene eller ligge ute i en swag (en slags sovepose) og se den flotte stjernehimmel med millioner av stjerner. En vil også kunne se the South Cross (sydstjernen) som naturligvis ikke kan ses fra den nordlige halvkule.


Vår Camp ved Ayer's Rock Resort

Det er også et eget kjøkken- og spiseområde hvor en på frivillig skift tar sin tørn med matlaging, oppvask og rydding. Etter kjøreturen var det en god lunsj velkommen hos de fleste:



Dagens Kjøkkenlag


Etter lunsj bar det av sted til Uluru – Kata Tjuta National Park . (Igjen Uluru = Ayer’s rock ). Nationalparken er en av verdens’s største natur attraksjoner og har langt mer å tilby enn Ayer’s Rock. Sammen med den like imponerende Kata Tjuta (the Olgas) er dette område en dyp tradisjonell kulturskatt for de opprinnelig eiere ( Pitjantjatjara og Yankuntajtjara aborginaler) . Aborginalene eier parken som ble erklært som en nationalpark i 1985 men de leier den ut til de australske myndigheter. Det første året kom der 2000 besøkende mens det nå er 400.000 besøkende hvert år.

Vårt første stopp i Nationalparken var kultursenteret som naturlig nok hadde aborginal kunst. Området har total fotograferingsforbud så jeg kan dessverre ikke vise bilder fra senteret. Fikk dog tatt et bilde utenfor kultursenteret med Ayer’s Rock i bakgrunnen.



Ved kultursenteret. Ayer's Rock i bakgrunnen


Kultursenteret fra utsiden


Fra kultursenteret gikk turen til Kata Tjuta som med sine imponerende 546 meter er et flott syn. Steinene består hovedsakelig av granitt og sandsten. Vi skulle gå Walpa Gorge Walk en gåtur på 2,6 km i ulend terreng og nærmere 40 varmegrader. Kata Tjuta en et imponerende flott syn. Når en går inn mellom blokkene føles det som om de velter inn over en. Turen var skikkelig flott.



Da er jeg klar for Kata Tjuta



Vår utrolig flinke og flotte guide Tom forteller om turen før avgang



For enden av Kata Tjuta. En het opplevelse i dalen !



Kata Tjuta fra utsiktspunktet vårt

Etter gåturen og utsiktsposten gikk turen videre til Ayer’s Rock . Vi kjørte en tur rundt steinen og fikk konstatert at det ikke var åpent for å klatre opp på Ayer’s Rock. Det stenges for klatring ved sterk vind , over 36 grader og ved spesielle aborginals høytider. Når vi snakker om å klatre så er det faktisk sant. Det går et tau opp til toppen som en må dra seg opp av. Det er viktig å holde fast i tauet hele tiden ettersom det plutselig kan komme vindkuler . Ikke mindre en 36 mennesker har dødd under klatringen . De fleste pga at de har sluppet taket i tauet enten for å at deres hatt eller kamera er blåst bort og som en refleks har de sluppet tauet….. med et tragisk utfall. Vi som ønsker å klatre i morgen håper dog at det er åpent !



Her starter klatringen av Ayer's Rock. Med tau !

Derfra bar turen til en utsiktspost hvor vi skulle nyte solnedgangen med Champagne . Ayer’s Rock er kjent for sine flotte soloppgange og solnedgange så dette gledet jeg meg virkelig til.



Tom styrer stødig mot Ayer's Rock



Da gjør vi klar champagne (i krus!) og småsnacks til kveldens opplevelse



Stemningen og opplevelsen var et sant eventyr



Tom var en herlig og stødig guide !

Det er vanskelig å plukke et bilde ut av de mange jeg tokk den kvelden. Steinen skifter farge under hele solnedgangen og er et imponerende syn under hele prosessen. Men jeg må gjøre et valg så her er et av bildene:



Magisk !

Da solnedgang og champagne (i krus!!!) var unnagjort bar det tilbake til campen hvor vi skulle grille. På menyen stod kamelpølser og kenguru biff ! Ikke hverdagskost for en nordmann….. men etter en lang dag var alle sultne og koste seg med maten og selskapet.



Kamel pølser og kenguru biff.



Spiseområde Ayer's Rock Resort. Storkoser oss !

Det var neppe noen som hadde noe imot å krype ned i soveposen og få noen timers søvn etter en dag med 16-17 timers aktivitet. Vekking i morgen tidlig kl 03:30 med avreise for soloppgang ved Ayer’s Rock kl 04:45.



Mandag 4.1. 2010

Vekking kl 03:30. Morgenstell, frokost, oppvask , rengjøring og pakking før vi kl 04:45 satte kursen mot Ayer’s Rock og soloppgang. Vi var fremme ved utsiktsposten i god tid før soloppgang. Igjen vanskelig å velge ut et bilde .



Like magisk på morgenen som på kvelden

Etter en fantastisk soloppgang gikk turen til Ayer’s Rock hvor vi skulle klatre eller gå rundt Ayer’s Rock. Vi var spente på om det var åpent ettersom gradestokken viste rundt 36 grader som er grensen for stenging. Fremme fikk vi svaret: Stengt ! Fornemmet at noen var litt lettet. Synet av hvor vi skulle klatre samt  informasjonen om antall dødsfall skremte nok en og annen.

Da gjorde vi oss klar for turen rundt Ayers Rock som er på 10,4 km og tar ca 2,5 timer. Det var en eventyrlig flott tur som enkelt erstattet skuffelsen over ikke å kunne klatre som jo hele tiden var mitt mål.


Ayer's Rock på nært hold



Ikke hverdagskost å sitte på Ayers Rock



Stor opplevelse å gå rundt denne helligdommen !

Da alle var vel i mål i varmen gikk turen videre til en Culture Walk hvor vi gikk rundt og fikk en lang rekke interessante historier om aborginalene og deres tro og levesett . Også mye interessant om vegetasjonen i området og hvordan aborginalene levde av det lille som er i området. Vi fikk også sett en rekke huler med fortellinger om hva hulene er blitt brukt til . Mye av historien til Aborginalene holdes dog hemmelig for utenforstående og en vil aldri helt kunne få innsikt i deres tankegang og kultur. De anser nemlig området som et hellig sted og mange steder var det fotograferingsforbud. Klatring på Ayers Rock oppfatter aborginalene som en fornærmelse mot deres helligdom og anmoder alle om ikke å klatre. Til tross for at de har leiet ut området. Så er det da opp til hver individ om en har samvittighet til å klatre ! Vi slapp altså den vurdering ettersom det ikke var åpent i dag.



Fra en av de mange huler vi var inne i og ble fortalt historier om aborginalene



Tom illustrerer og forteller til gruppen

Neste punkt på programmet en lunsj var velkommen . Mette og gode var det godt å sette seg til rette i bussen som skulle ta oss til Kings Canyon i Watarrka National Park. En kjørtur på 370 km ! Det var lagt opp til et par benstrekk hvor en av de var en av de uttørkede saltsjøer .



Uttørket saltsjø. Det vi ser er salt !


Vi hadde også en stopp for å samle ved til kveldens leirbål.



En varm oppgave. Ved til kveldens leirbål

Etter en lang og varm kjøretur kom vi endelig frem til vår nye camp ved Kings Canyon. Vi fikk heldigvis et par timer hvor vi kunne kose oss i svimming poolen og ellers få oss en velfortjent dusj.
Jeg tokk begge dele, takk !



Det danske laget : Margit, Line og meg

På campen ble vi advart mot dingoer som faktisk spaserte rundt i campen. Beslutningen om å sove i telt var derfor enkel for meg….




Advarsel på Campen. Gir meg ikke lyst til å sove i en swag !


Og slett ikke når jeg ser denne dingo midt i campen på høylys dag


Tenkte på Simen, Vilde og Anine da jeg så disse flotte papegøyer på campen !




Mitt koselig telt ved King's Canyon




Så er leirbålet klar for kveldskosen !

Jeg tokk ansvaret for å lage mat til gjengen. Tom (Thomas) hadde en ekstra flaske champagne fra kvelden før som vi delte (i krus) . Vet ikke om noen registrerte vårt lille ekstra alkohol inntak men alle sa seg fornøyd med maten !


 Tro hva som er i kruset mitt ;)

Etter pliktoppgaver var det tid for kos rundt leirbålet. En skikkelig koselig stund hvor vi nød både selskapet, idylen samt stjernehimmelen.





Skikkelig koselig kveld .
Tror ikke noen hadde problemer med å sove i dag heller….



Tirsdag 5.1.2010

Opp kl 04:30 . Igjen morgenstell, frokost, oppvask , rydding og pakking. Kl 06:00 avreise mot Kings Canyon hvor vi skulle gå i 3 ½ time i et imponerende fjell landskap . Også under denne turen gjorde Tom en imponerende jobb med informasjon om så vel vegetasjon som fjellformasjon. Godt med gode guider under slike turer. Jeg er ikke i stand til å videreformidle all informasjon på denne korte siden. Det ville ha blitt en bok. Men et vis inntrykk håper jeg å få satt på trykk. Bildene formidler kanskje også en del av opplevelsen.

Første ½ time av turen er en skikkelig klatretur også kalt heart attack ! Alle i gruppen kom dog fint opp.


Starten beskrives som Heart attack løypa

Da lar jeg noen bilder tale for seg.


Tom forklarer og forteller



Imponerende !



Bør holde balansen her !

og her............



vannet kjentes ikke særlig varmt ..



WOW

Flott sandsteinsformasjon




Etter en fantastisk tur gikk turen tilbake til camp hvor vi nok engang hadde en solid og nødvendig lunsj. Foran oss lå 500 km med kjøring tilbake til Alice Springs ! Med et par nødvendige stopp langs veien var vi tilbake på hotellet kl 18:00 ! Da var turen slutt ! En skulle ha trodd at etter å ha vært samlet i en gruppe med tilfeldige mennesker og tilbrakt nærmere 1.800 km i en buss så burde vi være mer enn glade for å gå hver til sitt !

I denne buss satt jeg gjennom 1800 km.

Men nei. Vi var blitt en skikkelig sammensveiset gjeng som koste oss i lag. Så da Tom foreslog at vi skulle samles til en middag på kvelden ble det mottatt med applaus.

De som kunne og ønsket samlet seg på Annies Place for en middag.


For en gjeng !


Mye å snakke om .............



Noen herlige medreisende fra gruppen og Tom..



Noen holdt lengre enn andre. Tom og jeg var ikke de første som gikk .....

Jeg opplevde hele turen som ét langt eventyr . Middagen var prikken over i’et. Noen av oss gikk videre til en svingom mens andre skulle reise i dag (onsdag) og måtte derfor gi seg .