Søndagsmarked

Nå begynner nok innleggene å bli ensformige og kjedelige. Gjentar de samme tingene i disse dage mens vi venter på kaldere vær som gjør det mulig å foreta seg noe annet enn å bade.

Stod tidlig opp i dag for å få gjennomført joggeturen før varmen slo til for alvor. Litt klærsvask og frokost før avreise med trikken til søndagsmarked. Har besluttet meg for å kjøpe et smykke med hjem. Mye annet jeg kunne tenke meg men kofferten er full og overvektig allerede. Om det er noen moral i det vet jeg ikke men i så fall måtte det være at man ikke alltid kan få det en ønsker seg……

Måtte ha med meg søndagsmarkedet en siste gang !

Etter å ha kjøpt smykket + litt til var det ned til St. Kilda for å få den siste sjødukkert for denne gang. Antar det går noen måneder til neste dukkert og da blir det antageligvis på Sola eller i Mahmutlar !

Som flere gange før var det store stand ved stranden med informasjon om hudkreft samt utdeling av gratis solkrem . Har tidligere nevnt at Ozonlaget er svært tynt over Australia. En følge av dette samt sikkert en rekke andre faktorer gjør at Australia topper statestikken over flest syke og døde av hudkreft i verden . Over 1000 mennesker blir daglig behandlet for hudkreft og hvert år dør der 1.700 mennesker av sykdommen. Her i delstaten Victoria dør der hvert år 343 mennesker av hudkreft . Det er flere enn antall døde i traffikken. Ikke så rart at en driver en sterk propaganda for å få folk til å dekke seg til samt smøre seg med høy solfaktor.

Stander med info om hudkreft

I tillegg til at Australia er blitt et forbilde på helse- og miljø så har en også stor fokus på hurtig assistanse om noe skulle skje. For et par dager siden viste jeg et bilde av et helikopter som kontinuerlig svever over stranden. Det er heller ikke langt mellom livredderstasjonene.

Badevaktene sitter klare !

Etter noen dukkerte og et par stemningsbilder sa jeg by….nei…so long til St. Kilda.

Litt idyll midt i menneskemassen !

Venter Bodil og Michael hjem fra sin golfhelg i kveld. I morgen er det vaske og pakkedag i 45 varmegrader !

Beach Football festival

Etter at joggetur, frokost og pliktoppgaver  så som hagevanning var unnagjort tokk jeg toget til en strand nær St. Kilda. Hadde lest om at det skulle avvikles en Beach Football festival der. Er ved å være rimelig lei Cricket så en god fotballkamp måtte være noe for meg ! I påvente av at Viking og Åge skal våkne fra vinterdvalen …

Carlsberg vet jeg hva er !!

Tidvis problemer med oppblåsbar mål i vinden . Men det var likt for alle lag ;)

Det var moro å se og stemningen var upåklagelig. Men når en har vært med på stemningen under Sand Volley Ball i Stavanger så kan dette ikke sammenlignes. Det var for øvrig moro å se hvordan de fleste spillere spilte med bare føtter. Ut over dagen ble sandet utrolig varmt og det ble utført en god del ”regndans” av spillene som brant fotsålene sine …..

Fikk også noen dukkerter i dag. For dere hjemme i Norge som måtte begynne å være lei snø og kulde så kan dagens badebilde kanskje minne dere på at det SNART er vår og sommer i Norge også !

Denne hjerteknuser minner alle om at det snart blir sommer i Europa  !

Så bar det inn mot sentrum . Jeg begynner mentalt å forberede meg på avreise og jeg hadde lyst å ha meg en siste tur på Southbank og langs Yarra River. Jeg er ambivalent mht avreise. Gleder meg selvsagt til å komme videre til neste stopp og ikke minst hjem til de 3 små barnebarna….men jeg er nok ikke god til å ta avskjed. Ønsker aldri noen definitiv avslutning på noe så jeg erstatter goodbye med so long !!

Og så måtte jeg inn om bakeren min. De har knallgode brød. Mitt favorittbrød er med greskar, poteter og solsikkerfrø…… trenger ingen pålegg på det. Ville ha oppskriften men fikk bare hjemmesiden : http://www.bakersdelight.com.au/

Min favoritt : greskar, potet og solsikkerfrø......

Så var det å ta toget hjem . Nå venter hagen på en vanningsrunde…….

Jelly Fish

Planene for idag var at jeg skulle være med Bodil og Michael til Lorne hvor de skal tilbringe helgen sammen med sine golfvenner. Men som så ofte før så ble planene endret også denne gangen. Jeg våknet med flat batteri og bestemte meg for å tilbringe helgen alene i Melbourne. Håper så å få ladet batteriene i løpet av noen avslappende dager.

Det er meldt hetebølge med topp på mandag på 45 varmegrader. Det er veldig spesielt å både høre og se hvordan Europa er nedsnødd og at det meldes om kuldegrader som nesten tilsvarer varmegradene jeg har her. Ser at mange skoler etterhvert har stengt og at det er store problemer med flytrafikken. Tenker på alle derhjemme og håper alle har det godt !! Forestiller meg at alle koser seg på ski og i akebakken og velger ikke å tenker på de vanskeligheter kulden kan medfører for den enkelte.

Så kommer 10.000 kroner spørsmålet : Hva gjorde Grethe så idag når det var så varmt ?

BINGO ! St. Kilda. Eneste fornuftige plassen å være medmindre en ønsker å oppholde seg innendørs med aircondition ! 

Tross flat batteri fikk jeg meg en joggetur i morges. Litt for å teste formen. Beslutning tatt. Blir i Melbourne. Tokk deretter den vanlige trikk til St. Kilda. Der var det et uvanlig syn i strandkanten.
I løpet av natten var en større mengde Jelly Fish (vannmaneter) skyllt på land.

Et uvanlig syn ved St. Kilda idag

Det er meget spesielt at Jelly Fish kommer inn slik. Det er langt tidligere enn vanlig på året samt en større mengde enn normalt. Det spekuleres i om fenomenet skyldes Global oppvarming som medfører at vannet blir varmere og dermed gir grunnlag for større Jelly fish bestande.

Jelly Fish er ikke som våre vannmaneter. Jeg har tidligere vist den underlige pølseformede ved Tootgarook. Denne her er ganske stor og ligner et uhyggelig hode. Den har arme som en blekksprutt og selv disse svir om en kommer bort i de.

Takker nei til å møte denne karen i sjøen !

Badet en rekke gange men så ingen Jelly Fish i vannet og hørte heller ikke andre som fant noen. Det skrikes ganske høyt om noen ser en i vannet så jeg antar at de som lå på stranden var hele svermen.

Nevnte tidligere at det også finnes haier utenfor Melbourne. Normalt vil de holde seg langt unna badestrendene. Men det finnes unntak. Spesielt når en hai blir syk vil den kunne forvilde seg inn mot stranden. For å følge med på dette så svever det konstant et helikopter over området som varsler om en hai skulle nærme seg badestranden. Så jeg føler meg egentlig ganske trygg i vannet.

Helikopteret som overvåker området !

Så er det ved å nærme seg kveld her i Melbourne. Er nok engang utnevnt til sjefsgartner så jeg må straks ut og vanne.

Har ikke spesielle planer for i morgen (endrer de jo likevel!) . Ser an formen. Kanskje en innendørs attraksjon (aircondition) eller ?

Reisedag . Alice Springs tilbake til Melbourne

Da var eventyr turen til outback Australia dessverre slutt. Avreise fra hotell kl 06:30 . I hølende regn som etter værutsikten skal vare de neste 4-5 dager. Synes utrolig synd på de som skal på samme tur som jeg var i det været. Har nettopp hørt på nyhetene nå kl 18:00 at det er satt ny nedbørsrekord i Alice Springs og det 6 timer før døgnet er omme. Den gamle rekord var 28 år gammel. Igjen glad jeg fikk oppleve min tur under perfekte forhold.

Slik så det ut ved flyplassen i Alice Springs i dag tidlig

Turen tilbake til Melbourne gikk helt planmessigt. Tross alt godt å komme "hjem" . Får da tid til å tømme ut kofferten, vaske klærne mine og pakke igjen. For i morgen reiser Michael, Bodil og jeg til Lorne hvor vi skal tilbringe helgen. Anna er nå på ferie med Freke og familie i Vietnam. Vi kommer til å reise langs den kjente Great Ocean Road ned til Lorne. Har kjørt denne ruten under mine tidligere besøk og gleder meg utrolig til turen. Ruten er sprengfull av utsiktsposter med en utsikt som tar pusten fra en. Det er som regel en av høydepunktene for turister som kommer til Australia. "Alle" må kjøre turen ned til sydspissen av Australia.  bilder av Great Ocean Road

Jeg antar at jeg også i kveld får gleden av Michaels kokekunst. Utover det kjenner jeg ikke kveldens program.

Sight seeing i Alice Springs !

Dagen var avsatt til sight seeing i Alice Springs. Men så er det slik med planer at de gjelder inntil de endres. Jeg tokk vel egentlig beslutningen om å droppe mye av dagens planer allerede i går kveld da jeg bestemte meg for å bli med på middagen ++. Kjente etter hvert gruppen såpass at jeg viste de ikke hadde tenkt seg å legge seg tidlig. Noen foreslog sågar at vi skulle få med oss soloppgangen !

Det jeg forsøker å si at det ble ikke noen særlig imponerende sight seeing på meg i dag. Jeg valgte å sove lenge. Ta meg en rolig joggetur, rydde litt i en rotete ryggsekk , blogge litt med mer. Så da er det egentlig ikke så veldig mye å fortelle om. For syns skyld kan jeg legge inn et bilde jeg tokk på min lille rundtur av Alice Springs lutherske kirke. En riktig flott sandsteinskirke.

Alice Springs lutherske kirke

I kveld er det en siste avskjedsmiddag her i Alice Springs før jeg reiser til Melbourne i morgen tidlig. Avreise fra hotellet kl 06:30 så det blir ikke noen sen kveld. Slik jeg ser det nå……

Ayer’s Rock, Kata Tjuta og Kings Canyon

Søndag 3.1.2010

Pick up time fra hotellet var kl 05:45. Solen var ved å stå opp og det ville bli en flott og varm dag.

Flott start på dagen !

Vi hentet folk fra diverse hoteller før det bar mot Ayer’s Rock (Uluru). Rundturen ga anledning til å se en del av Alice Springs. I motsetning til hva jeg hadde ventet var AS en flott, ren og strukturert by.

0mrådet har et stort antall kunstgallerier med kunst utført av aborginal eller Anangu som de kaller seg selv. Håper jeg får tid til å se noe av denne flotte byen når vi er tilbake.

Aborginals kan spores 60.000 år tilbake i tiden. Det antas dog at de har vært her mye lengre men en forholder seg til de faktiske funn. De har 300 ”contries” og snakker over 700 forskjellige dialekter.

Etter å ha hentet alle fra diverse hoteller går turen mot Uluru-Kata Tjuta National park. Det er en kjøretur på 445 km på en forholdsvis ny vei på 3000 km til Darwin. Strekningen er helt rett og det finnes bare 2 veikryss på strekningen. Søvndyssende for vår sjafør og guide !

Nok så rett ut !

Den lange turen medfører selvsagt at vi gjør noen stopp langs ruten. Benstrekk og toalettbesøk er helt nødvendig. Første stopp er på en Camel Farm ved Stuarts Well 90 km sør for Alice Springs hvor det er anledning til å ri på kameler. Jeg skal selvsagt få med meg det :

Da er jeg klar for kamelridning !

Går dette bra tro ?

Her går det over i galopp..

Opprinnelig fantes det ikke kameler i Australia. De første kameler ble skipet hit i 1840. Ut av 14 kameler overlevde 5 turen . Kameler var ideelle transportdyr fremfor heste som frem til da ble brukt . Kameler har som kjent en evne til å lagre vann for en lang periode mens heste stadig må ha påfyll. Det er selvsagt langt mellom vannhullene her hvilket gjør hestebruken vanskelig. For øvrig drikker kameler 100 l vann på 10 minutter.

I dag er det over 1 million kameler i Australia. Ettersom de spiser betydelige dele av den viktige vegetasjonen i ørkenen som må til for å feste sandet, så har myndighetene besluttet å redusere bestanden med 6.000 dyr i året. For 6 uker siden gikk tørste kameler til angrep på en landsby for å få dekket sitt vannbehov. De har en luktsans for vann som gjør de i stand til å sanse selv en vannkrann.

Turen gjennom ørkenen viser en grønn vegetasjon som jeg egentlig ikke hadde ventet . Området kaldes en ørken (desert) men det er ikke helt korrekt. Kravet til at en kan benevne et område for ørken er at det har mindre enn 80 millimeter regn i året. Området vi kommer igjennom og til har en nedbør på 2-300 millimeter og kommer dermed ikke under kravet til å kunne kalles en ørken.

Ganske grønt i området

På vår ferd mot Ayer’s Rock passert vi Mt Conner som sammen med Ayer’s Rock og Kata Tjuta utgjør de 3 kjente steinformasjoner . Mt Conner er 3 gange så stor som Ayer’s Rock og 10 meter høyere. På vår tur var det dessverre ikke langt inn en tur til Mt. Conner. Mt Conner er en over 700 millioner år gammel sandsten. Men selv på avstand var den imponerende:

Mt Conner

Etter 5 timers kjøretur var vi fremme ved Ayer’s Rock Resort hvor vi camper for natten. Det er da opp til hver enkelt om en vil bo i et av teltene eller ligge ute i en swag (en slags sovepose) og se den flotte stjernehimmel med millioner av stjerner. En vil også kunne se the South Cross (sydstjernen) som naturligvis ikke kan ses fra den nordlige halvkule.

Vår Camp ved Ayer's Rock Resort

Det er også et eget kjøkken- og spiseområde hvor en på frivillig skift tar sin tørn med matlaging, oppvask og rydding. Etter kjøreturen var det en god lunsj velkommen hos de fleste:

Dagens Kjøkkenlag

Etter lunsj bar det av sted til Uluru – Kata Tjuta National Park . (Igjen Uluru = Ayer’s rock ). Nationalparken er en av verdens’s største natur attraksjoner og har langt mer å tilby enn Ayer’s Rock. Sammen med den like imponerende Kata Tjuta (the Olgas) er dette område en dyp tradisjonell kulturskatt for de opprinnelig eiere ( Pitjantjatjara og Yankuntajtjara aborginaler) . Aborginalene eier parken som ble erklært som en nationalpark i 1985 men de leier den ut til de australske myndigheter. Det første året kom der 2000 besøkende mens det nå er 400.000 besøkende hvert år.

Vårt første stopp i Nationalparken var kultursenteret som naturlig nok hadde aborginal kunst. Området har total fotograferingsforbud så jeg kan dessverre ikke vise bilder fra senteret. Fikk dog tatt et bilde utenfor kultursenteret med Ayer’s Rock i bakgrunnen.

Ved kultursenteret. Ayer's Rock i bakgrunnen

Kultursenteret fra utsiden

Fra kultursenteret gikk turen til Kata Tjuta som med sine imponerende 546 meter er et flott syn. Steinene består hovedsakelig av granitt og sandsten. Vi skulle gå Walpa Gorge Walk en gåtur på 2,6 km i ulend terreng og nærmere 40 varmegrader. Kata Tjuta en et imponerende flott syn. Når en går inn mellom blokkene føles det som om de velter inn over en. Turen var skikkelig flott.

Da er jeg klar for Kata Tjuta

Vår utrolig flinke og flotte guide Tom forteller om turen før avgang

For enden av Kata Tjuta. En het opplevelse i dalen !

Kata Tjuta fra utsiktspunktet vårt

Etter gåturen og utsiktsposten gikk turen videre til Ayer’s Rock . Vi kjørte en tur rundt steinen og fikk konstatert at det ikke var åpent for å klatre opp på Ayer’s Rock. Det stenges for klatring ved sterk vind , over 36 grader og ved spesielle aborginals høytider. Når vi snakker om å klatre så er det faktisk sant. Det går et tau opp til toppen som en må dra seg opp av. Det er viktig å holde fast i tauet hele tiden ettersom det plutselig kan komme vindkuler . Ikke mindre en 36 mennesker har dødd under klatringen . De fleste pga at de har sluppet taket i tauet enten for å at deres hatt eller kamera er blåst bort og som en refleks har de sluppet tauet….. med et tragisk utfall. Vi som ønsker å klatre i morgen håper dog at det er åpent !

Her starter klatringen av Ayer's Rock. Med tau !

Derfra bar turen til en utsiktspost hvor vi skulle nyte solnedgangen med Champagne . Ayer’s Rock er kjent for sine flotte soloppgange og solnedgange så dette gledet jeg meg virkelig til.

Tom styrer stødig mot Ayer's Rock

Da gjør vi klar champagne (i krus!) og småsnacks til kveldens opplevelse

Stemningen og opplevelsen var et sant eventyr

Tom var en herlig og stødig guide !

Det er vanskelig å plukke et bilde ut av de mange jeg tokk den kvelden. Steinen skifter farge under hele solnedgangen og er et imponerende syn under hele prosessen. Men jeg må gjøre et valg så her er et av bildene:

Magisk !

Da solnedgang og champagne (i krus!!!) var unnagjort bar det tilbake til campen hvor vi skulle grille. På menyen stod kamelpølser og kenguru biff ! Ikke hverdagskost for en nordmann….. men etter en lang dag var alle sultne og koste seg med maten og selskapet.

Kamel pølser og kenguru biff.

Spiseområde Ayer's Rock Resort. Storkoser oss !

Det var neppe noen som hadde noe imot å krype ned i soveposen og få noen timers søvn etter en dag med 16-17 timers aktivitet. Vekking i morgen tidlig kl 03:30 med avreise for soloppgang ved Ayer’s Rock kl 04:45.



Mandag 4.1. 2010

Vekking kl 03:30. Morgenstell, frokost, oppvask , rengjøring og pakking før vi kl 04:45 satte kursen mot Ayer’s Rock og soloppgang. Vi var fremme ved utsiktsposten i god tid før soloppgang. Igjen vanskelig å velge ut et bilde .

Like magisk på morgenen som på kvelden

Etter en fantastisk soloppgang gikk turen til Ayer’s Rock hvor vi skulle klatre eller gå rundt Ayer’s Rock. Vi var spente på om det var åpent ettersom gradestokken viste rundt 36 grader som er grensen for stenging. Fremme fikk vi svaret: Stengt ! Fornemmet at noen var litt lettet. Synet av hvor vi skulle klatre samt  informasjonen om antall dødsfall skremte nok en og annen.

Da gjorde vi oss klar for turen rundt Ayers Rock som er på 10,4 km og tar ca 2,5 timer. Det var en eventyrlig flott tur som enkelt erstattet skuffelsen over ikke å kunne klatre som jo hele tiden var mitt mål.

Ayer's Rock på nært hold

Ikke hverdagskost å sitte på Ayers Rock

Stor opplevelse å gå rundt denne helligdommen !

Da alle var vel i mål i varmen gikk turen videre til en Culture Walk hvor vi gikk rundt og fikk en lang rekke interessante historier om aborginalene og deres tro og levesett . Også mye interessant om vegetasjonen i området og hvordan aborginalene levde av det lille som er i området. Vi fikk også sett en rekke huler med fortellinger om hva hulene er blitt brukt til . Mye av historien til Aborginalene holdes dog hemmelig for utenforstående og en vil aldri helt kunne få innsikt i deres tankegang og kultur. De anser nemlig området som et hellig sted og mange steder var det fotograferingsforbud. Klatring på Ayers Rock oppfatter aborginalene som en fornærmelse mot deres helligdom og anmoder alle om ikke å klatre. Til tross for at de har leiet ut området. Så er det da opp til hver individ om en har samvittighet til å klatre ! Vi slapp altså den vurdering ettersom det ikke var åpent i dag.

Fra en av de mange huler vi var inne i og ble fortalt historier om aborginalene

Tom illustrerer og forteller til gruppen

Neste punkt på programmet en lunsj var velkommen . Mette og gode var det godt å sette seg til rette i bussen som skulle ta oss til Kings Canyon i Watarrka National Park. En kjørtur på 370 km ! Det var lagt opp til et par benstrekk hvor en av de var en av de uttørkede saltsjøer .

Uttørket saltsjø. Det vi ser er salt !

Vi hadde også en stopp for å samle ved til kveldens leirbål.

En varm oppgave. Ved til kveldens leirbål

Etter en lang og varm kjøretur kom vi endelig frem til vår nye camp ved Kings Canyon. Vi fikk heldigvis et par timer hvor vi kunne kose oss i svimming poolen og ellers få oss en velfortjent dusj.
Jeg tokk begge dele, takk !

Det danske laget : Margit, Line og meg

På campen ble vi advart mot dingoer som faktisk spaserte rundt i campen. Beslutningen om å sove i telt var derfor enkel for meg….

Advarsel på Campen. Gir meg ikke lyst til å sove i en swag !

Og slett ikke når jeg ser denne dingo midt i campen på høylys dag

Tenkte på Simen, Vilde og Anine da jeg så disse flotte papegøyer på campen !

Mitt koselig telt ved King's Canyon

Så er leirbålet klar for kveldskosen !

Jeg tokk ansvaret for å lage mat til gjengen. Tom (Thomas) hadde en ekstra flaske champagne fra kvelden før som vi delte (i krus) . Vet ikke om noen registrerte vårt lille ekstra alkohol inntak men alle sa seg fornøyd med maten !

 Tro hva som er i kruset mitt ;)

Etter pliktoppgaver var det tid for kos rundt leirbålet. En skikkelig koselig stund hvor vi nød både selskapet, idylen samt stjernehimmelen.

Skikkelig koselig kveld .

Tror ikke noen hadde problemer med å sove i dag heller….



Tirsdag 5.1.2010

Opp kl 04:30 . Igjen morgenstell, frokost, oppvask , rydding og pakking. Kl 06:00 avreise mot Kings Canyon hvor vi skulle gå i 3 ½ time i et imponerende fjell landskap . Også under denne turen gjorde Tom en imponerende jobb med informasjon om så vel vegetasjon som fjellformasjon. Godt med gode guider under slike turer. Jeg er ikke i stand til å videreformidle all informasjon på denne korte siden. Det ville ha blitt en bok. Men et vis inntrykk håper jeg å få satt på trykk. Bildene formidler kanskje også en del av opplevelsen.

Første ½ time av turen er en skikkelig klatretur også kalt heart attack ! Alle i gruppen kom dog fint opp.

Starten beskrives som Heart attack løypa

Da lar jeg noen bilder tale for seg.

Tom forklarer og forteller

Imponerende !

Bør holde balansen her !

og her............

vannet kjentes ikke særlig varmt ..

WOW

Flott sandsteinsformasjon

Etter en fantastisk tur gikk turen tilbake til camp hvor vi nok engang hadde en solid og nødvendig lunsj. Foran oss lå 500 km med kjøring tilbake til Alice Springs ! Med et par nødvendige stopp langs veien var vi tilbake på hotellet kl 18:00 ! Da var turen slutt ! En skulle ha trodd at etter å ha vært samlet i en gruppe med tilfeldige mennesker og tilbrakt nærmere 1.800 km i en buss så burde vi være mer enn glade for å gå hver til sitt !

I denne buss satt jeg gjennom 1800 km.

Men nei. Vi var blitt en skikkelig sammensveiset gjeng som koste oss i lag. Så da Tom foreslog at vi skulle samles til en middag på kvelden ble det mottatt med applaus.

De som kunne og ønsket samlet seg på Annies Place for en middag.

For en gjeng !

Mye å snakke om .............

Noen herlige medreisende fra gruppen og Tom..

Noen holdt lengre enn andre. Tom og jeg var ikke de første som gikk .....

Jeg opplevde hele turen som ét langt eventyr . Middagen var prikken over i’et. Noen av oss gikk videre til en svingom mens andre skulle reise i dag (onsdag) og måtte derfor gi seg .